QB GALLERY
01.05 - 01.06.2025
Jeg tenker ofte på Sommernatt (1886) av Kitty Kielland. Et motiv av en blikkstille innsjø med et ulmende mørke på vei til å absorbere det aller siste av dagen. Innen jeg klarer innta utfoldelsen på lerretet er øyeblikket allerede forbi. Scenen surrer seg heller opp i mine egne ustødige minner av sommernetter og følger med en svak duft av vått gress. Den kunstneriske opplevelsen er litt som et minne, tenker jeg. Alltid i endring og alltid forbi.
Det er erfaringen jeg har innad det maleriske rommet til Lars Morell. Gjennom hans særegne abstrakte uttrykk veksler luften i rommet mellom lett og tung. Et nærmest gjenkjennelig, men efemerisk øyeblikk utspiller seg foran meg og jeg streber for å bevare det. Betrakteren blir suspendert i en dynamisk lek i håp om å danne et sammenhengende narrativ. Både i sin maleriske og skulpturelle praksis står verkene til Morell aldri stille nok til å fullstendig gripes – de lever et liv forbi betrakteren, men samtidig gir de oss mulighet til å reflektere oss selv i dem. Jeg minnes om stearinlys og fordampende voks. Viskositet.
I Lars Morell sin fjerde soloutstilling ved QB Gallery «Silk. Ribbons. Darkness.», viderefører han sitt abstrakte formspråk drevet av en tydelig kunstnerisk intuisjon. Derimot omfavner den nyeste serien et mørke som tidligere har ulmet under og vokst frem, som kvelden i Kielland sitt motiv. Istedenfor å styre unna, hengir Morell seg til de mørke tonene. Det gir mening, spesielt i en tid hvor mørket ikke lenger ulmer. Maleriene bygges med en nærmest arkeologisk prosess - lag for lag bygger han et rom som oppdages over tid. Gjennom en slik prosess muliggjør Morell et indre lys som gjennomskinner motivet. Videre, flyter bånd av lys over lerretet. De surrer seg rundt tilsynelatende ingenting, men holder tilsynelatende alt.
- Hannah Ingvoldstad
I often think of Summer Night (1886) by Kitty Kielland. A motif of a still lake with a smoldering darkness about to absorb the remainder of the day. By the time I manage to take in the unfolding on the canvas, the moment has already passed. Instead, the scene lashes itself to my own unsteady memories of summer nights, accompanied by a faint scent of wet grass. The artistic experience is a bit like a memory, I think. Always changing and always passing.
That's the experience I have within the artistic space of Lars Morell. Through his distinctive abstract expression, the air in the space alternates between light and heavy. An almost recognizable but ephemeral moment unfolds in front of me, and I strive to preserve it. The viewer is suspended in a dynamic dance in the hope of forming a coherent narrative. In both his painterly and sculptural practice, the works never stand still enough to be fully grasped – they live a life beyond the viewer, but at the same time give us the opportunity to reflect ourselves in them. I am reminded of candles and evaporating wax. Viscosity.
In Lars Morell's fourth solo exhibition at QB Gallery “Silk. Ribbons. Darkness.”, he continues his abstract expression driven by a clear artistic intuition. However, the latest series embraces a darkness that has previously smoldered underneath and emerged, like the evening in Kielland's motif. Instead of steering clear, Morell indulges in the dark tones. It makes sense, especially in a time when darkness no longer smolders. The paintings are created through an almost archaeological process - layer by layer he builds a space that is discovered over time. Through such a process, Morell enables an inner light to shine through the motif. Furthermore, ribbons of light float across the canvas. They wrap around seemingly nothing but hold seemingly everything.
Originally written in Norwegian by Hannah Ingvoldstad.
